Nå er vi kommet til første uka i november, dagene snirkler seg i vei. Livet er ikke bare dans på roser. Nå har jeg hatt over en uke som har vært helt forferdelig. Mange tanker surrer rundt i hodet mitt. Jeg er sliten av alt skolearbeidet her, bruker all min tid til å lese eller gjøre oppgaver og ennå synes jeg ikke at resultatet blir bra nok. For jeg vil prestere bra.
Jeg savner å ha et sosialt liv! Hittil så har jeg ikke hatt det. Jeg savner å ha noen her jeg kan fortelle alt til, om hvordan livet er. Men de er på andre siden av jordkloden og det blir ikke akkurat det samme. Jeg føler meg veldig alene her jeg sitter på rommet mitt.
De amerikanerne jeg har hilst på her på skulen har ikke gitt meg det beste inntrykket. De fleste er hyggelig å snakker med deg, men så fort de møter andre venner eller vi går fra timen er den beskjedne jenta fra Gudbrandsdalen glemt. Så da er det bare å gå til rommet igjen for å gjøre skolearbeid. Det er sånn dagene mine går. Er det verdt det? Jeg har grått mye de siste dagene. Kunne tenkt meg at noen kunne gi meg klem å sagt at alt kom til å bli bra. For nå føler ja at det ikke kommer til å bli det!!
Stå på, Inga-Lill! Synd du føler det sånn nå, men jeg lover deg at det går over. Vet så altfor godt hvordan du har det.
SvarSlettJeg syns du skal tenke litt på din egen trivsel, og ikke bare på resultatene på skolen. Prøv å glemme skolen og gjøre noe annet et par timer om dagen, selv om du kanskje føler du ikke fortjener det. Du gjør deg selv en kjempetjeneste. Jeg følger med på bloggen din hver uke og syns det er spennende å lese om hvordan andre nordmenn har det over dammen. Lykke til videre!
Hei Inga-Lill!
SvarSlettDet er helt naturlig at slike tanker kommer etter ett par måneder borte fra vanlige omgivelser. Men tro meg, den mestringsfølelsen du vil få, og den selvtilliten du vil få, og den anerkjennelsen du vil få den dagen du står på Gardermoen til våren, det overgår alle negative tanker du måtte ha i disse dager. Du kommer til å få en så sykt bra følelse!!! Den må du for all del ikke gå glipp av!!! Følelsen av å ha lykkes i et valg du har tatt er så enormt mye større enn nederlaget du vil føle i lange tider hvis du backer ut. Stå på! Dette greier du. Tenk på alle som tar et utenlandsopphold som har det langt verre enn deg. De kommer gjerne til en familie som utnytter de på det groveste. Du har alle muligheter til å kommunisere med oss i gamlelandet "live" når du måtte ønske. Du har Facebook, mail osv. Det er selvfølgelig en tynn trøst når det butter litt i hverdagen. Men det er gull verdt. Husk det. Samtidig så er det ikke lenge til Stina kommer, så er det ett par måneder med skole, så kommer Charter-Haldis, Hallgeir og Trond. Også er det siste innspurt med skole ett par måneder før du er ferdig. Du vil komme til å huske dette som den mest lærerike prosessen du har vært gjennom når du står på norsk jord til våren. Du kommer til å lære så mye om deg selv, og det er veldig god balast å ta med seg videre å livet. Hvis du dropper ut så ligger den følelsen av å ikke ha lykkes lenge i kroppen. Den kommer til å gnage deg lenge. Dette klarer du Inga-Lill!! Når du kommer hjem skal vi ta oss en pils i nytt hus i Follebu og tenke tilbake på denne tida. Da kommer du til å le. Om ikke alt på skolen og det sosiale er som forventet så er det ofte slik realiteten er. De pynter ofte litt på sannheten for å trekke til seg studenter. Da gjelder det bare å bite tenna sammen å gjøre det beste ut av det. Ta heller frem det fandenivolske og tenk at dette skal du takle. Ingen som skal knekke deg. Gå med hevet hode og tenk at du er mye bedre enn dem. Å tro meg, det er verdt det. Det er så absolutt verdt å være der selv om det ikke er helt som forventet akkurat nå. Også må du huske på at det kommer til å gå seg til. Hverdagen blir enklere for hver dag som går. Stå på! Ta deg en joggetur å tenk på det jeg har skrevet til deg nå. Tenk positivt. Du er jo bare et lite steinkast unna oss. Verden er blitt så vanvittig liten. Tålåst på Skypen. Thomas.....